Hva «kalibrert skjerm» faktisk betyr i studioet

I studioet hører jeg ofte at en skjerm er «kalibrert», som om det var en egenskap den har for alltid. I praksis er kalibrering to ting som ofte blandes sammen. Den første er å stille inn skjermen mot et mål: lysstyrke, hvitpunkt og gamma settes til verdier du har valgt på forhånd. Den andre er profilering, der en fargemåler leser av hvordan skjermen faktisk viser en rekke fargefelt, og resultatet lagres som en profil.

Profilen gjør ingenting med selve panelet. Den er en beskrivelse som programvaren bruker for å oversette farger riktig. Det betyr at en skjerm kan være godt innstilt og likevel vise feil i et program som ikke leser profiler. Derfor spør jeg alltid først hva som skal kontrolleres: selve skjermen, eller hele kjeden fra fil til piksel.

• Innstilling setter mål for lysstyrke, hvitpunkt og gamma
• Profilering måler og beskriver hva skjermen faktisk gjør
• En profil endrer ikke panelet, den oversetter farger

Å sjekke en monitor mot en kjent referanse høres høytidelig ut, men betyr noe enkelt: du trenger noe du vet hvordan skal se ut. Det kan være et fargekort fotografert under målt lys, en referansefil med kjente verdier eller en skjerm som er målt og dokumentert. Poenget er at du sammenligner mot noe som ikke endrer seg fra dag til dag.

I kurset bruker vi fargekortet vi fotograferte i øvelsen om profiler. Du åpner bildet, ser på gråfeltene og hudtonefeltene og vurderer om de oppfører seg som de skal. Er gråtrappen jevn uten fargestikk, og kan du skille de mørkeste feltene fra hverandre? Det er tre minutter med arbeid, og det sier mer enn et tall i en meny.

• Bruk fargekort, referansefil eller målt skjerm som fasit
• Se etter fargestikk i gråtrappen
• Sjekk at de mørkeste feltene kan skilles fra hverandre

Mange stoler på søkeren eller bakskjermen på kameraet som om den var en målt monitor. Det er den sjelden. Lysstyrken kan stå på automatikk, skjermen viser et tolket bilde, og fargene er ofte justert for å se pene ut ute i dagslys. Du kan få en pen visning som ikke ligner på det som havner i filen.

Derfor lærer vi å bruke histogram og waveform som støtte, ikke bare øyet. Skjermen sier hvordan bildet virker, målingene sier hva som ligger i filen. Når du i tillegg kjenner lysstyrkeinnstillingen på kameraet, slipper du å undereksponere fordi bakskjermen sto for lyst i et mørkt studio.

• Slå av automatisk lysstyrke når du vurderer eksponering
• Les histogram og waveform ved siden av bildet
• Test søkeren mot samme referanse som monitoren

Selv en godt innstilt monitor lyver hvis rommet er feil. Sterkt sidelys, et farget veggparti eller en lysrørsarmatur over skjermen endrer hvordan øyet oppfatter fargene. Øyet tilpasser seg raskt, og etter noen minutter mener du at skjermen er nøytral, uansett hva rommet gjør.

Jeg anbefaler dempet, jevnt lys rundt skjermen og en nøytral grå flate bak. Mange i kurset opplever at de må dempe lyset de har rigget for fotografering når de skal vurdere bildene. Det er verdt å ha to lysinnstillinger i rommet: en for opptak og en for kontroll. Enkle skjermhetter hjelper også mot refleksjoner.

• Demp rommet når bildene vurderes
• Unngå sterke farger i synsfeltet rundt skjermen
• Bruk skjermhette mot refleksjoner

Kalibrering har tak. En skjerm kan ikke vise farger utenfor sitt eget fargerom, og et enkelt panel kan ha ujevn lysfordeling mellom midten og kantene. Billige skjermer klarer ofte ikke å holde en innstilling like jevnt over hele flaten, og målingen forteller bare hva som skjedde på målepunktet.

Skjermer endrer seg også over tid, og bakgrunnslyset blir svakere med bruk. En profil fra i fjor er derfor ikke nødvendigvis riktig nå. Jeg kan ikke love at to skjermer vil vise bildet likt selv etter kalibrering. Det jeg kan lære deg, er å komme nær nok til at forskjellen er forståelig og håndterbar i arbeidet.

• Skjermen kan ikke vise mer enn fargerommet sitt
• Ujevn lysfordeling kan gjenstå etter kalibrering
• Mål på nytt med jevne mellomrom

Rutinen jeg bruker er kort. Først lar jeg skjermen gå varm en halv times tid, slik at lysstyrken har stabilisert seg. Deretter setter jeg ønsket hvitpunkt og lysstyrke, kjører målingen og sjekker resultatet mot referansebildet. Til slutt åpner jeg et kjent bilde og ser etter fargestikk i grått og i hudtoner.

Er jeg i tvil, flytter jeg bildet til en annen skjerm eller til kameraets søker og ser om avviket er stort eller lite. Det er ingen høytidelig prosedyre, men den gir en dokumentasjon du kan gå tilbake til når noen spør hvorfor fargene ble slik de ble. Det er også en fin øvelse å gjøre sammen med resten av sjekklisten før opptak.

• La skjermen bli varm før måling
• Sett mål, mål, kontroller mot referansebilde
• Skriv ned dato og innstillinger