Begrepet som går igjen på settet
På et studiogulv hører du det hele tiden: «kan du matche B-kameraet mot A-kameraet?» Ordet betyr ikke at bildene blir identiske. Det betyr at hudtoner, grå flater og hovedfarger ligger så nær hverandre at et klipp mellom de to ikke får seeren til å stoppe opp. Det er en praktisk toleranse, ikke en målt fasit.
Jeg bruker ordet slik vi bruker det i kurset: to kameraer er samkjørt når de, under samme lys og med samme motiv, gir resultater som lar seg gradere til å passe sammen uten store inngrep. Der det krever mye arbeid i etterbehandlingen, er de ikke samkjørt, uansett hva menyene sier.
Mange tror at like innstillinger gir like bilder. Det stemmer sjelden. Sensorer, filter foran sensoren og fargebehandling inne i kameraet er forskjellige fra modell til modell, og selv to hus av samme type kan avvike litt.
Hva som må være likt før du sammenligner
Før du justerer noe som helst, må forutsetningene være like. Ellers jager du feil som egentlig ligger i oppsettet. Sett begge kameraene på samme lysforhold, samme avstand til motivet og samme objektivbrennvidde der det er mulig. Slå av automatikk på hvitbalanse, ISO og eksponering, og sett fast verdier du kan skrive ned.
Det neste er fargeprofilen eller bildestilen. Velg den mest nøytrale i begge kameraene, og skru ned kontrast, metning og skarphet like mye. Hvis det ene kameraet står på en levende stil og det andre på en flat, er sammenligningen meningsløs før du har startet.
Til slutt trenger du en felles referanse i bildet: et gråkort og gjerne et fargekort, holdt i samme posisjon foran begge kameraene. Referansen er det du måler mot, ikke øyet ditt og ikke skjermen i hånden.
- Samme lys, avstand og vinkel mot motivet
- Automatikk av for hvitbalanse, ISO og eksponering
- Samme nøytrale bildestil med lik kontrast og metning
- Gråkort eller fargekort i bildet i begge opptakene
Slik gjør du selve tilpasningen
Start med hvitbalansen. Ta et opptak av gråkortet med hvert kamera, og les av hvor nøytral grå flaten faktisk er. Bruk vektorskopet eller RGB-parade hvis du har det, for da ser du forskjellen som tall og kurver i stedet for et inntrykk. Still inn samme Kelvin-verdi, og juster en liten grønn-magenta-forskyvning om ett av kameraene drar mot en farge.
Deretter eksponeringen. La gråkortet treffe omtrent samme nivå på histogrammet i begge kameraene. Kameraer med ulik lysfølsomhet kan trenge litt ulik blenderåpning eller ISO for å gi samme nivå, og det er helt normalt. Det du leter etter, er lik lysstyrke på den grå flaten og på hud.
Sjekk til sist hudtone og et par sterke farger side om side. Ofte ligger restforskjellen i metningen av røde og blå toner. Den lar seg som regel trimme i graderingen, men sjelden fjerne helt.
Der utstyret setter en grense
Ærlig sagt har samkjøring en tak. Kameraer med ulike sensorer gjengir enkelte farger forskjellig, særlig sterkt mettede toner, kunstig lys med tynt spektrum og dype skygger. Du kan flytte dem nærmere hverandre, men du kan ikke tvinge to ulike sensorer til å se verden likt.
Det samme gjelder objektiver. Et eldre og et nyere objektiv har gjerne litt ulik fargestikk og kontrast, og det kommer på toppen av forskjellen mellom husene. Hvis du kan, bruk like objektiver på kameraene som skal klippes mot hverandre.
Jeg lover derfor aldri identiske resultater på kurset. Målet er et nivå der forskjellene er små nok til å rette opp raskt, og der du vet hvilke situasjoner som er risikable: blandet lys, sterkt motlys og mørke scener med høy ISO.
- Sterkt mettede farger er mest utsatt for avvik
- Blandet lys gjør forskjellene tydeligere
- Ulike objektiver legger til sin egen fargestikk
Høstlys og samkjøring i disse ukene
Nå i høstmånedene er dagslyset lavt og skifter fort, og mange flytter opptak inn i studio eller til rom med vindu og kunstig lys om hverandre. Det er akkurat slike forhold som gjør to kameraer vanskeligere å få til å stemme. Dagslys og lyspærer har ulik temperatur, og kameraene håndterer blandingen på hver sin måte.
Mitt råd er å styre lyset før du styrer kameraene. Lukk gardinene, bruk én lyskilde-type i rommet, og la den stå på lenge nok til å stabilisere seg. LED-paneler kan endre seg litt mens de varmes opp, så vent noen minutter før du tar referanseopptaket.
Når du har fått et stabilt oppsett, er det verdt å ta et nytt referanseopptak hvis lyset endres underveis. Et gråkort tar ti sekunder å fotografere og sparer mye tid i graderingen.
Ta vare på det du har funnet
Når kameraene står som de skal, skriv ned innstillingene: Kelvin, grønn-magenta, bildestil, ISO og blender, og hvilket lys som var brukt. Legg et referanseopptak med gråkort og fargekort først i hver opptaksserie. Da kan den som graderer, bruke det som utgangspunkt og slippe å gjette.
Gjør det samme når du bytter objektiv, lyskilde eller kameravare. Små endringer i utstyret gir små endringer i fargene, og det er enklere å fange dem tidlig enn å oppdage dem i klipperommet.
En fast liten rutine, gjentatt hver gang, gjør mer for jevne farger enn en perfekt kalibrering du gjorde én gang og aldri sjekket igjen.
- Notér hvitbalanse, bildestil, ISO og blender
- Ta referanseopptak først i hver serie
- Gjenta ved nytt objektiv eller ny lyskilde
Å matche to kameraer betyr å komme så nær hverandre at klippene sitter, ikke å gjøre dem like. Hold lyset stabilt, bruk en felles referanse, noter innstillingene og godta at ulike sensorer alltid vil ha litt ulik egenart. Det er et mål du kan oppnå og dokumentere, og det er langt mer nyttig enn å love et resultat utstyret ikke kan levere.