Start med å spørre hvorfor kameraene skal passe sammen
Mange kommer til kurset med en forventning om at to kameraer skal gi samme bilde hvis bare innstillingene er like. Min første oppgave er å gjøre det spørsmålet mer presist. Skal klippene ligge rett etter hverandre i samme scene, eller er det snakk om en intervjuserie der hvert kamera har sin egen vinkel? Skal bildene brukes i samme katalog, eller bare vises på samme nettside?
Svaret avgjør hvor mye arbeid som er verdt det. En scene som klippes tett krever mer enn en serie portretter som aldri står side om side. Skriv ned hva sluttproduktet er før du rører noen innstilling. Det høres selvfølgelig ut, men i høst har jeg møtt flere som brukte en hel dag på å jevne ut forskjeller ingen ville sett i den ferdige leveransen.
Når du vet hva samsvaret skal brukes til, kan du sette en grense for hva som er godt nok. Den grensen er din viktigste beslutning i hele prosessen.
- Hva skal sluttproduktet vise, og på hvilken skjerm?
- Står klippene eller bildene ved siden av hverandre?
- Hvor stor forskjell tåler mottakeren?
Se på hva utstyret faktisk er
Kameraer fra ulike generasjoner, eller fra ulike modeller, tolker farger forskjellig allerede i sensoren og i bildebehandlingen. To hus av samme modell kan også avvike litt. Derfor starter jeg alltid med å fotografere samme fargekort under samme lys med begge kameraene og sammenligne resultatet før jeg justerer noe.
Det gir et ærlig utgangspunkt. Er avviket lite, holder det ofte med hvitbalanse og eksponering. Er det stort i for eksempel røde hudtoner eller grønne nyanser, vet du at en profil og litt etterarbeid kommer til å trenge tid. Noen forskjeller lar seg ikke fjerne helt, og da er det bedre å vite det før opptaket enn etter.
Se også på objektivene. Ulike glass gir ulik kontrast og fargestikk, og det kan spille større rolle enn selve kamerahuset.
- Samme modell eller ulike modeller?
- Samme objektivtype på begge?
- Er fastvaren oppdatert likt?
Kontroller lyset før du kontrollerer kameraene
Et blandet lys med dagslys fra et vindu og kunstlys fra studiolamper gjør samkjøring vanskelig, fordi kameraene kan reagere ulikt på det samme fargespekteret. Hvis du har mulighet til å bruke ett kontrollert lys, blir arbeidet mye enklere og resultatet mer stabilt.
Mål fargetemperaturen med fargemåler eller gråkort, og bruk samme verdi manuelt på begge kameraene i stedet for automatisk hvitbalanse. Automatikken tar egne valg underveis, og to kameraer kan velge ulikt fra bilde til bilde. Slå også av automatisk ISO hvis du kan.
Sjekk at lysmengden er den samme der begge kameraene står. Et kamera nær en vegg kan få refleksfarge som det andre ikke får, og det ser du først når du legger bildene ved siden av hverandre.
- Manuell hvitbalanse med målt verdi
- Fast ISO og lukker der det er mulig
- Samme lysforhold ved begge kameraplasseringer
Bestem deg for en referanse
Når to kameraer skal samsvare, må ett av dem være fasit. Velg det som har best fargegjengivelse for motivet, eller det som brukes mest, og tilpass det andre etter det. Å justere begge mot et midtpunkt gir ofte to kameraer som er like ukorrekte.
Fotografer et fargekort med begge, og sammenlign hudtoner, grått og de mettede feltene. Bruk et felles utgangspunkt, for eksempel ett kameras profil, og se hvor langt du kommer. Noter innstillingene, slik at du kan gjenta dem neste gang uten å gjette.
Jeg anbefaler at du bare endrer én parameter om gangen. Da ser du hva som hjelper, og du slipper å lete etter hvorfor noe plutselig ble verre.
- Velg ett kamera som referanse
- Noter alle innstillinger i et eget ark
- Endre én ting om gangen
Sjekk resultatet på en skjerm du kan stole på
Det hjelper lite å samkjøre kameraer hvis skjermen du vurderer på selv viser feil farger. Kontroller monitoren mot en kjent referanse, og vær klar over at kalibrering har grenser: en enkel skjerm kan ikke vise alt, og forhåndsvisningen i søkeren er heller ikke fasit.
Legg bilder eller klipp fra begge kameraene ved siden av hverandre i redigeringsprogrammet, og se på de nøytrale flatene først. Hvis grått ikke er grått, hjelper det ikke å diskutere hudtoner. Se deretter på hud, og til sist på de sterkeste fargene i motivet.
Ta gjerne en pause og se på nytt etter noen minutter. Øyet tilpasser seg raskt, og små forskjeller blir tydeligere med friske øyne.
- Vurder nøytrale flater før hud og sterke farger
- Bruk en skjerm som er kontrollert mot referanse
- Se på nytt etter en kort pause
Vet du hvor godt er godt nok?
Til slutt må du bestemme deg. Er avviket så lite at det ikke merkes i leveransen, kan du gå videre til opptak. Er det synlig, men enkelt å rette i etterarbeid, kan du planlegge for det og sette av tid. Er det stort, bør du vurdere å bytte kamera eller avgrense hvor de to brukes.
Jeg lover aldri identiske resultater, fordi sensorer, glass og bildebehandling alltid vil gi små forskjeller. Det du kan oppnå er forskjeller som er små nok til at de ikke forstyrrer. Det er et realistisk mål, og det gjør beslutningen enklere.
Skriv ned avgjørelsen og begrunnelsen. Neste gang du står i samme situasjon, har du et notat å støtte deg på i stedet for å begynne på nytt.
- Ingen synlig forskjell: gå videre til opptak
- Synlig, men retteligt: sett av tid til etterarbeid
- Stor forskjell: vurder utstyret på nytt
Å samkjøre kameraer handler mindre om innstillinger enn om gode avgjørelser i riktig rekkefølge: formål, utstyr, lys, referanse, kontroll og en ærlig grense for hva som er godt nok. Gå gjennom listen før du bestemmer deg, så vet du hva du kan love deg selv og kunden. Resultatet blir sjelden identisk, men det kan bli godt nok til at ingen legger merke til skjøten.