Å stole på hukommelsen i stedet for et ark
Den vanligste feilen jeg ser i studio, er at man husker rutinen. Man har gjort den hundre ganger, og akkurat derfor hopper man over et punkt en travel morgen. Så oppdager man klokken tre at kameraet sto på en annen hvitbalanse enn dagen før, og halve seansen må korrigeres i etterarbeidet.
En sjekkliste er ikke et tegn på at du er uerfaren. Den er en måte å flytte oppmerksomheten fra det du pleier å huske til det som faktisk står i kameraet akkurat nå. Skriv den på papir, ha den ved stativet og kryss av med blyant. Det tar to minutter, og feilene du unngår, koster ofte en hel dag.
Listen bør være kort nok til at du faktisk bruker den. Ti til femten punkter er nok for de fleste oppsett. Blir den lengre, begynner øynene å gli over linjene, og da har du bare byttet én måte å glemme på med en annen.
- Ha listen på papir ved stativet, ikke i hodet
- Hold den til maksimalt femten punkter
- Kryss av mens du ser på kameraet, ikke etterpå
Å gå gjennom listen i feil rekkefølge
Rekkefølgen har betydning. Mange starter med å fotografere gråkortet og går deretter over til å flytte på lyset. Da stemmer ikke målingen lenger, for lysets retning og avstand påvirker både eksponering og fargetemperatur på kortet. Rett rekkefølge er først lys, så eksponering, så hvitbalanse og til slutt fargekort.
Begynn alltid med det fysiske: lysene står der de skal, bakgrunnen er på plass og modellen eller produktet har sin endelige posisjon. Først da gir det mening å måle. Gjør du det motsatt, må du måle på nytt hver gang noe flyttes, og i praksis lar du det være, fordi det er irriterende.
Jeg setter også en strek midt i listen. Over streken er alt som kan endres av deg i rommet. Under streken er alt som ligger i kameraet. Når du krysser over streken, er rommet låst, og da rører du det ikke igjen uten å starte på nytt fra toppen.
- Lys først, deretter eksponering, hvitbalanse og fargekort
- Ikke flytt lys etter at du har målt
- Del listen i rom og kamera
Innstillinger som henger igjen fra forrige jobb
Kameraer husker. Bildeprofil, ISO-grense, støyreduksjon, kontrastkurve og ofte også hvitbalansen står akkurat slik du lot dem stå sist. Hvis forrige jobb var en utendørsopptak med dagslysinnstilling, starter du neste seanse i studio med feil utgangspunkt uten å se det på skjermen, for bildet ser fortsatt brukbart ut.
Legg derfor inn et eget punkt som heter nullstilling. Ikke nødvendigvis fabrikkinnstilling, men en bevisst gjennomgang av de fem til seks verdiene som påvirker farge: bildeprofil, hvitbalanse, tonekurve, fargerom, ISO og filformat. Les dem høyt, slik at du faktisk ser dem.
Har du flere kameraer, gjelder det samme for hvert enkelt hus. To kameraer av samme modell kan ha ulike innstillinger fordi ett av dem ble lånt ut forrige uke. Det er en av de vanligste grunnene til at to kameraer ikke stemmer overens, lenge før noen snakker om sensorforskjeller.
- Les bildeprofil, hvitbalanse, kurve og ISO høyt
- Sjekk hvert kamera for seg, også like modeller
- Se på verdiene, ikke bare på bildet på skjermen
Å glemme skjermen og det som vises på den
Du kan ha perfekte innstillinger i kameraet og likevel ta feil beslutninger, hvis skjermen du ser på har byttet lysstyrke eller fargemodus. Mange monitorer og kamerasøkere har automatisk lysstyrke som endrer seg med romlyset, og det forskyver hvordan du oppfatter eksponeringen.
Ta med forhåndsvisningen i sjekklisten: lysstyrke satt til en fast verdi, fargemodus kontrollert og skjermen kontrollert mot et kjent referansebilde. Det garanterer ikke at fargene er riktige, for en skjerm har sine begrensninger, men det gir deg et sammenligningsgrunnlag fra dag til dag.
Jeg anbefaler også å støtte deg på histogram og waveform i stedet for å bedømme eksponeringen med øynene alene. Tallene lyver ikke om at høylysene brenner ut, mens et trett øye og en skjerm i feil modus gjerne gjør det.
- Lås lysstyrken på monitor og søker
- Kontroller fargemodus før hver seanse
- Bruk histogram og waveform som støtte
Ingen testbilder før modellen kommer
Mange venter med første eksponering til modellen står klar. Da brukes de første minuttene av dyr tid på å finne feil som kunne vært funnet mens rommet var tomt. Ta heller et testbilde med gråkort og fargekort i riktig posisjon, og se på det i full størrelse, ikke bare på kameraets lille skjerm.
Testbildet gir deg tre ting: en kontroll på at alle kameraene gjenngir kortet noenlunde likt, et referansebilde du kan hente fram senere i redigeringen, og en rolig start der du ikke sitter med klienten i ryggen. Lagre det sammen med resten av filene, så følger det jobben.
Er det store forskjeller mellom kameraene på dette stadiet, har du fortsatt tid til å justere. Det er verdt å si ærlig at du sjelden får identiske verdier, og at målet er å komme innenfor et område du kan jobbe med videre i etterarbeidet.
- Ta testbilde med gråkort og fargekort før modellen er på plass
- Se bildet i full størrelse
- Lagre testbildet sammen med jobbens filer
Å la sjekklisten stå urørt i årevis
En sjekkliste er et arbeidsdokument. Utstyret endres, du får nytt kamera, bytter lysutstyr eller flytter studio, og listen må følge med. Gå gjennom den etter et par måneder og strek ut punkter du aldri trenger, og legg til de feilene som faktisk oppsto.
Jeg skriver gjerne en liten notis nederst etter hver jobb: hva gikk galt, og hvilket punkt ville ha fanget det. Etter noen uker har du en liste som er tilpasset din egen arbeidsmåte, ikke en generell mal du har lastet ned.
Det er også lurt å la en kollega lese listen. Den som ikke kjenner rutinene dine, oppdager raskt hvor formuleringene er uklare. Et punkt som bare gir mening for deg, fungerer dårlig den dagen noen andre må sette opp studioet.
- Gjennomgå listen hver få måneder
- Noter hva som gikk galt etter hver jobb
- La en kollega lese den
Fargeproblemer skyldes sjelden dyrt utstyr som svikter. Oftere er det en glemt innstilling, en feil rekkefølge eller en skjerm i feil modus. En kort og levende sjekkliste fanger det meste av dette før første bilde er tatt. Begynn med de punktene som har rammet deg selv, hold listen kort, og juster den etter hver jobb. Da blir den et verktøy du faktisk bruker.