Hvorfor en liste slår hukommelsen
De fleste fargeproblemer vi ser i etterarbeidet har en enkel årsak: noe ble endret underveis uten at noen la merke til det. En lysknekt ble flyttet, hvitbalansen sto på auto på det ene kameraet, eller skjermen var stilt på en lys modus etter forrige jobb. Mens du står midt i en seanse, med modell og kunde i rommet, er det lett å gå forbi slike detaljer.
En skriftlig liste tar bort behovet for å huske. Den gjør også at du går gjennom de samme trinnene i samme rekkefølge hver gang, slik at du kan sammenligne dagens oppsett med forrige gang. Listen under er ikke ment som en fasit for alle studioer. Den er et utgangspunkt som du tilpasser utstyret og arbeidsmåten din, og du bør skrive den for hånd første gang.
Lyset først, kameraet etterpå
Begynn med lyskildene, ikke kameraet. Slå på lampene i god tid, slik at de rekker å stabilisere seg, og sjekk at alle har samme type og omtrent samme alder. Blandede lyskilder er den vanligste skjulte feilkilden. Ser du at et vindu slipper inn dagslys i tillegg, bestem deg for om du skal blende det av eller bygge oppsettet rundt det.
Noter deg hvor lysene står og hvilken effekt de er stilt på. Et enkelt bilde av oppsettet sett ovenfra, tatt med mobilen, er nok. Da kan du gjenskape det senere, og du kan forklare en kollega hva som ble gjort hvis fargene avviker mellom to dager.
- Lampene har vært på lenge nok til å stabilisere seg
- Samme lystype i hele oppsettet, eller bevisst valgt blanding
- Vindu og romlys er blendet av eller tatt med i vurderingen
- Oppsettet er notert eller fotografert
Hvitbalanse og eksponering på hvert kamera
Sett hvitbalansen manuelt på alle kameraer, ikke på auto. Hold et gråkort i modellens posisjon, ta et bilde med hvert kamera, og se at verdiene ligger nær hverandre. Små forskjeller er normalt, siden sensorer og fargefiltre ikke er like. Store forskjeller betyr at noe i innstillingene er ulikt, for eksempel bildeprofil eller fargemodus.
Mål deretter lyset med lysmåler eller bruk histogrammet, og lås eksponeringen. Sjekk at ISO, lukkertid og blender er satt bevisst. Hvis du filmer, sjekk at lukkertiden passer bildefrekvensen, ellers kan lysrør og lysdioder gi flimmer som er vanskelig å fjerne senere.
- Manuell hvitbalanse, samme verdi eller samme gråkort-måling
- Samme bildeprofil og fargemodus på alle kameraer
- Eksponering målt og låst, ikke auto
- Lukkertid tilpasset bildefrekvensen ved video
Fargekort og referanseopptak
Et fargekort i første ramme er billig forsikring. Ta ett bilde eller et kort klipp av kortet med hvert kamera under det endelige lyset, før modellen kommer. Kortet gir deg noe fast å justere mot i etterarbeidet, og det viser raskt om ett kamera trekker mot grønt eller magenta.
Vær ærlig om hva kortet kan gjøre. Det samkjører ikke to kameraer perfekt, og det fjerner ikke forskjeller i hvordan sensorene gjengir enkelte toner, særlig sterke farger og hudtoner. Det gir deg et målbart utgangspunkt, og i mange tilfeller er det nok til at klippene passer godt sammen etter en enkel justering.
Skjermen du bedømmer fargene på
Sjekk til slutt skjermene dere vurderer bildet på, både kameraets søker, eventuell monitor og datamaskinens skjerm. Se at lysstyrken ikke står på maksimum, at nattmodus eller fargefilter er slått av, og at en kjent referanse, for eksempel et bilde du kjenner godt, ser riktig ut.
En skjerm som ikke er kontrollert kan få deg til å korrigere bort feil som ikke finnes, eller til å overse dem som gjør det. Kalibrering med fargemåler hjelper, men det har grenser: billige paneler dekker mindre av fargerommet og kan skifte med vinkel og temperatur. Vit hva skjermen din faktisk klarer, og bedøm hudtoner med ekstra forsiktighet.
- Lysstyrke og fargemodus kontrollert
- Kjent referansebilde sett på skjermen
- Betraktningsvinkel og omgivelseslys vurdert
Slik gjør du listen til din egen
Skriv listen ut, og ha den ved stativet. Merk av punkt for punkt de første ti gangene, og skriv ned det som overrasket deg. Etter en stund vil du se hvilke punkter som oftest avslører problemer i akkurat ditt studio, og de bør stå øverst.
Legg til punkter som gjelder utstyret ditt, for eksempel et bestemt kamera som har en egen fargeinnstilling du lett glemmer. Stryk det som aldri har hatt betydning. En god liste er kort nok til at du faktisk bruker den, og lang nok til at den fanger det som koster deg tid i etterarbeidet.
En sjekkliste gjør ikke fargene perfekte, men den fjerner de feilene som skyldes hast og glemsomhet. Gå gjennom lys, hvitbalanse, eksponering, fargekort og skjerm i samme rekkefølge før hver seanse, og noter hva du gjorde. Da blir avvik lettere å forklare, og du bruker mindre tid på å lete etter årsaken i etterarbeidet. Resultatet avhenger fortsatt av utstyret ditt.