+47 51 62 40 18 post@starvizia.no
starvizia
Artikler Fargekort

Hva fargekort og kameraprofiler koster, og hva som driver prisen

Kristian Haugland

5 min lesetid

En gjennomgang av hva du betaler for når du vil fotografere fargekort og lage kameraprofiler: kort, programvare, lys og tid, og hvor langt en profil faktisk rekker.

Hvorfor prisspørsmålet er vanskeligere enn det ser ut

Når noen spør hva et fargekort og en kameraprofil koster, tenker de ofte på ett beløp. I praksis består regnestykket av flere deler som kommer til på forskjellige tidspunkt: selve kortet, programvaren som leser det, lyset du fotograferer det i, og tiden du bruker på å gjøre det riktig. Hver av dem kan være billig eller dyr, og de påvirker hverandre.

Jeg har i flere år sett at folk bruker mest penger der det gir minst igjen. Et dyrt kort i dårlig lys gir en dårlig profil, mens et enkelt kort i jevnt, kontrollert lys gir et godt utgangspunkt. Derfor starter jeg alltid med å spørre hva du skal bruke profilen til, før vi snakker om utstyr.

I denne teksten går jeg gjennom kostnadene i den rekkefølgen de dukker opp, og sier hvor jeg mener pengene gjør nytte for seg.

Selve fargekortet

Fargekort finnes i flere størrelser og utførelser. Et lite kort med noen titalls felt er rimeligere og lett å ha med i kamerabagen. Et større kort med flere felt og gråtrinn koster mer, men gir programvaren mer å regne på, særlig i mørke toner og hudtoner. For portrettarbeid er forskjellen mellom de to ofte mindre enn prisforskjellen tilsier.

Kortet slites. Fingeravtrykk, støv og lysskader endrer hvordan feltene reflekterer lys, og et kort som har ligget fremme i vindu i et par år, er ikke lenger en pålitelig referanse. Regn derfor med at du må skifte kortet med jevne mellomrom hvis du bruker det daglig, og oppbevar det i etui når det ikke er i bruk.

Et matt kort er enklere å bruke enn et blankt, fordi det gir færre refleksjoner fra lampene.

  • Lite kort: lav pris, færre felt, nok til enkel profilering
  • Stort kort: høyere pris, bedre dekning av toner
  • Oppbevaring i etui forlenger levetiden betydelig

Programvare og profiler

Det er to hovedveier. Mange kameraprodusenters egne verktøy og noen frittstående programmer lager en profil ut fra et bilde av kortet. Noen er gratis, andre koster en engangssum eller et abonnement. Her bør du være kritisk til hva du faktisk trenger. Skal du bare få jevne farger fra ett kamera i ett studio, holder det langt med enkel programvare.

Dyrere løsninger gir deg flere valg, for eksempel profiler med to lyskilder eller finjustering av enkeltfarger. Det er nyttig hvis du jobber med produkter der en bestemt farge må treffe, men overkill for de fleste portrettstudioer.

En profil er laget for én kombinasjon av kamera, lys og innstillinger. Bytter du lyskilde, må du regne med å lage en ny, og det er en skjult kostnad som mange overser når de sammenligner priser.

Lyset du fotograferer kortet i

Den største feilen jeg ser, er at kortet fotograferes under blandet lys: litt dagslys fra vinduet, litt fra studiolampene, kanskje noe fra taket. Profilen tar da med seg denne blandingen, og fargene blir feil i alle andre situasjoner. Det koster ingenting å slå av takbelysningen og trekke for, men det krever at du tenker over det.

Hvis lysene dine har ujevn fargetemperatur eller flimrer, hjelper ikke noe fargekort i verden. Her kan en bedre lyskilde være den mest lønnsomme investeringen, selv om den ikke ser ut som et fargeverktøy.

Fotografer kortet jevnt belyst, uten skygger og uten at lyset treffer det i skarp vinkel, slik at ingen felt blinker.

  • Slå av alt lys som ikke skal være med i opptaket
  • Hold kortet vinkelrett mot kameraet
  • Unngå blanke flater som kaster farge på kortet

Tiden du bruker

Tid er den kostnaden folk undervurderer mest. Første gang du lager en profil, bruker du gjerne en times tid på å få oppsettet riktig, fotografere kortet, kjøre programvaren og kontrollere resultatet mot noen kjente motiver. Neste gang går det raskere, men du må fortsatt gjenta jobben når lyset eller kameraet endres.

Skal du ha flere kameraer, ganger tiden seg. Hver kameramodell trenger sin egen profil, og selv to like hus kan avvike litt. Planlegg derfor profilering som et fast ledd før et større oppdrag, ikke som noe du skynder deg gjennom på morgenen.

Setter du av tid til å kontrollere resultatet, oppdager du feil mens de ennå er billige å rette.

Hvor langt en profil rekker

En profil forbedrer fargegjengivelsen, men den løser ikke alt. Den kan ikke rette opp et kamera som er feil eksponert, og den kan ikke gjøre to ulike sensorer identiske. Du kan komme nærmere, ofte tydelig nærmere, men jeg lover aldri at to kameraer gir like farger i alle situasjoner.

Det er viktig å vite når du vurderer prisen. En profil til noen hundre kroner i programvare kan gi mye for pengene, mens en dyr løsning ikke nødvendigvis gir mer enn du har bruk for. Spør deg selv hva avviket koster deg i etterarbeid i dag, og sammenlign med hva forbedringen vil spare.

Etter min erfaring er den billigste veien oftest også den mest ærlige: godt lys, et enkelt kort og en profil du forstår.

  • Profilen retter ikke feil eksponering
  • Ulike sensorer gir aldri helt like resultater
  • Kontroller alltid mot et kjent motiv etterpå

Det som driver prisen på fargekort og profiler, er sjelden kortet alene. Lyset, programvaren du faktisk trenger og tiden du setter av veier tyngre. Start enkelt, fotografer i kontrollert lys, og bygg opp utstyret først når du ser hva som mangler i resultatene dine. Da bruker du pengene der de gir noe, og du vet hvor grensen for en profil går.

Om forfatteren

Kristian Haugland

Hovedinstruktør, kameraoppsett

Kristian har jobbet med portrett- og produktfoto i over ti år og underviser i eksponering og hvitbalanse.

Flere artikler å lese

  1. Vanlige feil med lysmåler og histogram, og hvordan du unngår dem

    Kristian går gjennom feilene som oftest ødelegger eksponeringen i portrettoppsett, fra målepunkt og kuppel til feiltolket histogram, og viser hva du gjør annerledes neste gang.

  2. Papirsjekkliste eller skjermliste før opptak: hva fungerer best i studio

    Jeg sammenligner en trykt sjekkliste på klemmebrett med en liste på nettbrett eller telefon, og forklarer hvilken jeg anbefaler når lyset og kameraene skal stå klare før seansen.

  3. Hva «kalibrert skjerm» faktisk betyr i studioet

    Et begrep fra faget forklart uten omskrivinger: hva kalibrering gjør med en monitor eller søker, hva den ikke gjør, og hvordan du sjekker forhåndsvisningen mot en kjent referanse.

Ta kontakt