Måling på feil sted
Den vanligste feilen jeg ser på kurset er at lysmåleren holdes dit det er enkelt å nå, ikke dit motivet faktisk står. Står du ved kameraet og måler mot lampen, får du en verdi som sier noe om lampen, ikke om ansiktet. I et portrettoppsett skal kuppelen holdes ved motivets hake eller kinn, rettet mot kameraet, slik at den ser det samme lyset som modellen.
Når modellen sitter nær en lys vegg eller reflektor, endrer målingen seg med et halvt blendertrinn eller mer. Mål derfor alltid med alt på plass: skjerm, fyll, bakgrunn og de som står rundt. Skriv ned verdien, ta en prøve og sammenlign. Stemmer ikke bildet med målingen, er det nesten alltid oppsettet som har flyttet seg, ikke måleren som tar feil.
- Hold kuppelen ved motivets ansikt, vendt mot kameraet
- Mål med reflektorer og fyll på plass
- Skriv ned verdien før du justerer
Kuppel eller flatt mål, og når det betyr noe
Mange glemmer å velge mellom kuppel og flat sensor, og får målinger som ikke passer med hverandre. Kuppelen samler lys fra en bred vinkel og passer for hovedlys i portrett. Den flate sensoren måler lys fra én retning, og egner seg bedre når du vil sjekke enkeltlamper, for eksempel et kantlys eller et bakgrunnslys.
Byttet mellom de to uten å notere det, er du raskt i tvil om hvilket tall som gjelder. Velg én metode per lampe og hold deg til den gjennom hele økten. Husk også at ISO og lukkertid på måleren må stå likt som på kameraet. Et avvik på ett trinn der gir et like stort avvik i bildet, og feilen oppdages ofte først i redigeringen.
Å stole blindt på kameraets skjerm
Bakskjermen på kameraet er en dårlig dommer for eksponering. Lysstyrken står ofte feil for rommet, og i et mørkt studio ser bildet lysere ut enn det er. Resultatet er underekspanerte filer som ser fine ut i øyeblikket og blir støyende når skyggene løftes. Skjermen gir et inntrykk, ikke et mål.
Bruk den i stedet som et sjekkpunkt ved siden av lysmåleren. Når målerens verdi og bildet ser ut til å stemme, bekrefter du med histogrammet. Er skjermen innstilt veldig lyst, sett den til en fast verdi du kjenner. Da blir inntrykket mer sammenlignbart fra økt til økt, selv om det aldri blir et presist instrument.
Histogrammet leses for bokstavelig
Histogrammet blir ofte tolket som en fasit: er grafen midtstilt, er bildet riktig. Slik fungerer det ikke. Et bilde av en person i mørk genser foran mørk bakgrunn skal ha en graf som lener seg mot venstre. Å skyve den mot midten for å få en pen kurve gir et bilde som er for lyst. Grafen beskriver fordelingen av toner, ikke om eksponeringen er god.
Se i stedet etter det som faktisk er farlig: toner som stuper mot høyre kant, og hudtoner som mister tegning. Histogrammet på kameraet bygger dessuten ofte på en JPEG-forhåndsvisning, ikke på rådataene, så det viser litt mer klipping enn filen har. Det gir deg en liten sikkerhetsmargin, men du bør vite at den finnes og hvor stor den er på akkurat ditt kamera.
- Kurven skal følge motivet, ikke et ideal
- Se etter klipping i høylysene først
- Husk at visningen bygger på forhåndsbildet
Waveform ignoreres, selv om den hjelper mest
Waveform vises ofte bare i video, og mange fotografer hopper bort fra den fordi den virker teknisk. Likevel viser den noe histogrammet ikke kan: hvor i bildet lyset ligger. Du ser straks om pannen er lysere enn haken, om bakgrunnen har et lyst felt, og om hudtonene ligger på samme nivå fra venstre til høyre i bildet.
Når du samkjører flere bilder fra samme oppsett, er dette nyttig. Legg to waveform-visninger ved siden av hverandre og se om hudtonene ligger på samme høyde. Er de forskjøvet, er det en eksponeringsforskjell, ikke en fargeforskjell, og du slipper å jage feil parameter. Det sparer overraskende mye tid i etterarbeidet.
Å la eksponeringen drive i løpet av økten
Selv med riktig oppstart glir verdiene gjennom en lang økt. Batterier tømmes, blitsene gir litt mindre lys, modellen flytter seg nærmere lampen, og noen skrur på en stråle uten å si fra. Hver av disse endringene er liten, men sammen kan de gi et halvt trinn forskjell mellom første og siste bilde.
Løsningen er enkel og lite spennende: mål på nytt ved faste punkter. Etter lunsj, etter hvert bytte av modell, og etter at noen har vært borti stativene. Legg inn en kort måling i rutinen, og notér verdien ved siden av forrige. Da ser du driften før den blir synlig i bildene, og du kan rette den mens modellen fortsatt står der.
- Mål på nytt etter pauser og modellbytte
- Sjekk batteri og blitsladning jevnlig
- Noter verdiene i en fast rekkefølge
Feilene over har det til felles at de bunner i antakelser, ikke i dårlig utstyr. En lysmåler, et histogram og en waveform sier hver sin del av sannheten, og det er først når du bruker dem sammen, på riktig sted og med notert verdi, at eksponeringen blir pålitelig. Prøv dette i høst, når dagslyset blir mindre og du gjør mer i studio, og vær ærlig om hvor langt utstyret ditt rekker.