Slik sjekker vi monitorer og søkere mot en referanse før opptak

Alt du bedømmer i studio, bedømmer du gjennom en skjerm eller en søker. Hvis den viser for varmt, for grønt eller for lyst, tar du riktige valg ut fra et feil bilde. Du justerer hvitbalansen for å kompensere, og resultatet er et opptak som ser galt ut overalt unntatt på den ene skjermen.

Derfor starter vi kurset i denne enden. Før vi snakker om kamerainnstillinger, vil vi vite hva skjermen faktisk viser. Det handler ikke om å skaffe dyrt utstyr, men om å ha en kjent referanse å sammenligne mot, og om å vite hvor mye avvik som er greit i det arbeidet du gjør.

I disse høstukene, når dagslyset i vinduene endrer seg fra time til time, ser vi tydelig hvor mye romlyset påvirker oppfatningen. En skjerm som virker nøytral klokken ti, kan virke blå klokken fire. Det er det første deltakerne får se i praksis.

Kjernen er en fargemåler som festes foran skjermen og leser av testfelt mens programvaren viser kjente farger. Målingene gir en profil som korrigerer visningen. Ved siden av bruker vi et fargekort som er fotografert under kjent lys, slik at vi har noe fysisk å sammenligne skjermbildet med.

Vi bruker også gråkort, et nøytralt rom med dempet bakgrunnslys og et sett testbilder med jevne gråtoner og hudtoner. Gråtonene avslører fargestikk raskt, og hudtonene viser om skjermen gjør ansikter unaturlige.

Ingrid Tjelta leder øvelsene og går gjennom hvert trinn sakte nok til at du kan gjenta det hjemme uten notater. Målet er at metoden skal kunne gjentas, ikke at den skal virke magisk.

• Fargemåler med tilhørende profilprogram
• Fotografert fargekort som fysisk referanse
• Gråkort og nøytrale testbilder
• Rom med kontrollert og dempet lys

Vi begynner med å la skjermen stå på i en halvtime, fordi lysstyrke og farge flytter seg litt mens den varmes opp. Deretter setter vi lysstyrken til en verdi som passer rommet, ikke til maksimum, og velger et fast fargepunkt i stedet for automatiske justeringer.

Så kjører vi målingen. Fargemåleren leser av flere felt, og programmet beregner hvor langt skjermen ligger fra målet. Vi ser på resultatet som tall og som bilde: gråtonene skal se nøytrale ut fra mørkt til lyst, uten at en skjær trer fram i skyggene.

Til slutt sammenligner vi skjermen med fargekortet. Holder vi kortet ved siden av skjermen og ser på samme felt i bildet, bør forskjellen være liten. Er den ikke det, noterer vi hva som avviker, i stedet for å gjette videre.

Skjermen på kameraet og den elektroniske søkeren er sjelden kalibrert, og de viser ofte et mer kontrastrikt og mettet bilde enn det opptaket inneholder. Vi lærer derfor ikke å stole på dem for farge, men å bruke dem til komposisjon og skarphet, og å bruke histogram og waveform til eksponering.

En enkel test er å fotografere gråkortet og se hvordan det ser ut på kameraskjermen, på en kalibrert skjerm og som tall i filen. Forskjellene mellom de tre forteller deg hvor mye du kan lite på forhåndsvisningen under opptak.

Mange blir overrasket over hvor stor forskjell det kan være mellom to kameraer av samme modell. Vi forklarer det som en vanlig produksjonsvariasjon, og ikke som en feil du må jage.

• Kameraskjermen er et hjelpemiddel, ikke fasit
• Bruk waveform og histogram til eksponering
• Sammenlign alltid mot gråkort i samme lys

En profil kan ikke gi en skjerm farger den fysisk ikke kan vise. Hvis panelet dekker en liten del av fargerommet, vil sterke farger bli klippet uansett hvor nøye målingen er gjort. Vi sier det rett ut i kurset, slik at ingen kjøper utstyr eller tid i forventning om noe annet.

Kalibrering driver også over tid. Lysstyrken synker, bakgrunnslyset skifter, og profilen blir gradvis mindre treffsikker. Derfor anbefaler vi en ny kontroll med jevne mellomrom, og en rask sjekk mot gråkortet før viktige oppdrag.

Vi lover ikke at to skjermer vil se helt like ut etter en kontroll. Vi kan vise deg hvor nær du kommer med utstyret du har, og hva som skal til for å komme lenger.

Etter øvelsen har du en kort rutine du kan gjøre på egen pult: oppvarming, fast lysstyrke, måling, og sammenligning mot et fargekort. Du har også en skriftlig oversikt over hva skjermen din klarer og ikke klarer, noe som gjør det lettere å ta beslutninger om utstyr senere.

Rutinen passer inn i sjekklisten før opptak, men den er ikke ment å erstatte den. Skjermkontrollen er ett punkt blant flere, og den gir mest verdi når den gjøres jevnlig og dokumenteres kort, slik at du kan se endringer over tid.

Har du spørsmål om hvordan dette kan tilpasses ditt studio, kan du sende oss en forespørsel gjennom kontaktsiden.